I middelalderen var tretjære den eneste kjente metoden for å bevare tre. Det er fortsatt den beste.

Å utvinne tjære fra tre har en nesten ubegripelig lang historie. Det finnes tegn på at neandertalerne brukte tjære. Lenge senere, men likevel for 7000 år siden, ble tjære brukt i Mesopotamia. Siden da har mange oppdaget tretjærens beskyttende egenskaper – fra antikkens grekere til vikingene. Fra og med 1928 er det Auson som fører tradisjonen videre. I dag brukes tretjære først og fremst til hus. Det er en god idé.

I middelalderen ble tjære en svensk eksportvare, og den vokste til en viktig sådan i de kommende århundrene. På 1600- og 1700-tallet var Sverige den verdensledende produsenten av tjære og hadde periodevis nærmest monopol. Vi hadde mye skog. Det har vi fortsatt. Etterspørselen vokste jevnt, og ikke bare i utlandet. Den innenlandske etterspørselen var stor, men siden tjæren var en så viktig eksportvare, forsøkte staten å få svenskene til å begynne å male med slammaling i stedet. Det ble en vellykket propaganda, som imidlertid førte til at den mye mindre beskyttende og mye mindre bevarende røde slammalingen tok over. Slik er det fortsatt. Det vi i dag snakker om som rødfarge er faktisk en svak erstatning for det genuine originalproduktet.

Rødtjære er opphavet til alle røde malingsfarger. Rødfarge original. Den består av tjære, rødt fargepigment og balsamterpentin – som også utvinnes fra tre. På samme måte er Svarttjære originalen til alle svarte malingsfarger. Tjære er den mest opprinnelige måten å behandle tre på for å bevare det. Det er derfor våre eldste og mest verdifulle kulturbygninger bare får males med tjæremaling. En bedre, mer naturlig og mer holdbar måte å bevare det levende treet finnes ikke. Og ikke en vakrere heller.

Menneskets historie er spennende. I dag er det flere og flere som bryr seg om bærekraft. For tusen år siden var alt økologisk. Nå er det et unntak. Men originalen er fortsatt økologisk. Ausons tjæremalinger er en hyllest til bærekraften, skjønnheten og skogen.